Kjaert barn har mange navn

Tydeligvis er ikke Silje et enkelt navn aa uttale, saa i loepet av de 3 maanedene her nede har jeg blitt kalt litt av hvert. Maa som regel repetere meg selv opp til flere ganger naar jeg hilser paa folk. "My name is Silje- sssiiillljjjeee!!

Cecilie - tydeligvis et mer internasjonalt navn(?!) =)

Celya - en nederlandsk venninne som skulle stave navnet mitt, morsom tolkning!

Aunty Sija- barna i barnehagen ( soete smaa)

Sistah - Den skjoenneste av alle, Karen 2,5 aar

Obruni bokoo - betyr hvit person roed! Haaper det er haaret mitt og ikke solbrentheten de snakker om =)

Vel den siste tiden i Ghana brukes til aa bearbeide alle intrykkene og mimre tilbake paa de 3 morsomme, travle, tragiske, interessante, innholdsrike maanedene jeg har hatt her nede. Jeg har opplevd utrolig mye forskjellig. Moett masse hyggelige mennesker (og noen ikke fullt saa hyggelige mennesker), sett mye faele ting og mye bra ting, hoert mye morsomme historier og opplevd mye morsomme historier. Spesielt morsomme ting er for eksempel ghanesisk bruk av engelske ord og uttrykk. Etter aa ha vaert her i 3 maaneder naa, legger jeg nesten ikke merke til feilene lenger, jeg har til og med begynt aa bruke noen av dem selv!! Eks no 1: Hvis en person skal et sted og kommer tilbake sier de: "I go and come". Eks no 2: Hvis noen oppdager en baesj paa bakken sier de: "Watch out, there's a toilet" (ogsaa peker de paa baesjen). Eks no 3: Hvis du er ferdig med aa spise spoer de: "Are you closed?". Eks no 4: Hvis du gaar fort og ikke vil snakke med noen sier de: "It's nice to be important, but important to be nice"(er det da man skal faa litt daarlig samvittighet?) Eks no 5: Vi sees senere = "We shall meet!" Det var noen av de morsomste gullkornene fra Ghana.. Ghana har ogsaa morsomme navn paa butikker og skilter langs veien. ALLE butikker heter et eller anna med Jesus eller Gud. Eks: JesusKingsFons - selger mobiltelefoner, Pharmacy - open till late(!?). Alle taxier har som regel klistra et budskap i bakruta: "Praise the Lord", "Lord have mercy" osv. Det beste budskapet jeg har sett er "Please Lord fill my tank!" Som dere sikker skjoenner er hverdagen fylt med smaa morsomme oppdagelser som gjoer dagen saa bra som den maa vaere. Det er mye jeg kommer til aa savne!!

Final countdown =)

Jeg maa aerlig innroemme at jeg startet den uoffesielle nedtellingen paa 40 dager, men naa er det tid for "The final countdown". Det er plutselig bare 10 dager igjen her i Ghana. Tiden har gaatt saa utrolig fort, og det er gaatt opp for meg at jeg maa begynne aa avslutte. Jeg maa avslutte jobben min i barnehagen, ta farvel med alle de soete smaa og ikke minst fullfoere oppgaven min. Gjennom observasjon og intervjuer med de ansatte, har vi sett mange interessante forskjeller naar det gjelder barneoppdragelse og den generelle barneomsorgen. Forskjellene er store sammenlignet med det vi er vant til hjemme. De stoerste forskjellene finner vi i behandlingen av barna. De blir slaatt, de faar aldri beloenning, men alltid straff (i form av slaaing). Hva enn laereren faar tak i paa det tidspunktet, enten det er stokk, haarboerste, linjal eller knytteneven. En annen forskjell er at barna begynner aa laere allerede i 2 aars alderen. Hver sin tavle og kritt og barna skal laere aa skrive alfabetet. Det er veldig fokus paa at barna skal laere tidlig, men problemet er jo at det er altfor tidlig. Det er ytterst faa av barna som klarer aa foelge med og de fleste skjoenner det rett og slett ikke. Barna har ikke noe saerlig tid til lek, moro og interaksjon med de andre. Det er mer fokus paa tidlig laering enn sosialisering. Barna her nede blir tidligere selvstendig enn barna hjemme. De blir kommandert rundt til aa gjoere alt og ingenting for laererne som bare sitter paa raeva! Har laert utrolig masse bare de siste ukene gjennom aa skrive denne oppgaven. Det har vaert veldig interessant. Saa naa er det bare aa faa fullfoert den, haaper jeg rekker det, om ikke fullfoerer jeg hjemme. Ellers maa jeg faa gjort unna den siste suvenirshoppingen, sydd ferdig alle kjolene =) og ikke minst slappe av litt i solen og bli brunere foer jeg returnerer til kalde Norge. Naar jeg kommer hjem er det full rulle med juleforberedelser og jobb=) Gleder meg!! Haaper alle sammen har det bra hjemme og. Lykke til med alle eksamner til de det gjelder!! Staa paa alle sammen, saa sees vi snart igjen =)

Carpe Diem!

Dette er den foerste dagen i resten av mitt liv! Carpe Diem, grip dagen, er det noe som heter. Er det noe jeg har laert her nede er det helt klart aa gripe dagen og bruke den til det den er verdt. Hele ordtaket har faatt en helt ny mening. Jobbmessig gaar ikke ting helt som jeg hadde sett for meg i forkant. Det har vaert mye styr og det har stresset meg en god del! Foerst ble jeg plassert paa et sted hvor de vet de faar mye frivillig hjelp og har ogsaa daarlig erfaringer med behandlingen av de frivillige som jobber der. Saa bytter jeg prosjekt over til Emily barnehagen, hvor de heller egentlig ikke trenger meg. Jeg har virkelig kost meg i barnehagen altsaa, det er ikke det, men jeg foeler vel egentlig at jeg bare er til pynt. Emily dagsenter er veldrevet og er godt organisert med 2 laerere per klasse, mange klasserom og godt med utstyr, at jeg foeler ikke jeg faar bidratt med saa mye som jeg oensker. Men naa er tiden knapp og jeg har funnet ut at jeg maa gjoere det beste ut av de dagene som er igjen og ikke bruke tid paa surmuling. Jeg har funnet frem skolesakene og har bestemt meg for aa skrive en liten prosjektoppgave, i samarbeid med Kirsten, hvor vi skal ta for oss forskjellene mellom Europa og Afrika naar det gjelder barneoppdragelse og behandling av barn generelt. For en ting er sikkert og det er at forskjellene er store og dette oensker vi aa skrive om! Kirsten (min romkamerat og kollega) har pedagogikk boeker med seg, og jeg skal bidra oppgaven sosiologisk. Saa den miksen tror jeg blir interessant. Forventningene til oss selv er hoeye nok i hvertfall og vi gleder oss til aa begynne. Saa de siste 2 ukene skal vi observere og intervjue daglig leder av barnehagen, og trekker paralleller og sammenlikne. Saa forhaapentligvis blir oppgaven et godt stykke arbeid som kan ha nytte for seg videre i utdanningen min i tillegg til at den blir et godt minne fra Ghana. Vel blant all jobbestyr er det ogsaa andre ting som skjer. Kjoeleskapet (m/frys) har gaatt i stykker, saa vi har spist bedervet mat i en ukes tid naa, det er ikke magen saa veldig fornoeyd med. Men saann er det bare i Afrika. Mat er mat! Men jeg koser meg jo ogsaa da. Forrige uke hadde vi oss en dagstur til Shai Hills Monkey Sanctuary. Der saa vi bavianer! Det var veldig morsomt og vi fikk mate dem med papaya. Noen av dem kom litt for naerme synes jeg.. Ellers er jeg stadig paa markedet aa handler stoffer. Er jo saa billig, baade med stoff og aa faa sydd. Betaler rundt 8 kroner for en yard med stoff. Saa vi faar se hva fint jeg kommer hjem med. Den siste uken i Ghana kommer jeg til aa tilbringe paa bassengkanten av La Palm Royal Hotel. Jepp, LUKSUS!!! I en hel uke! Vel fortjent etter 3 maaneder med frivillig arbeid=) Maa jo bli brun og fin til jeg kommer hjem til dere obrunis hjemme i Norge=) Haaper alle har det bra hjemme og det begynner aa naerme seg stygt hjemreise! Og jeg gleder meg!

PS: Gratulerer med vel overstaatt til alle fedre!! Gla i dere alle!

Insekt i oere sprengte ukesbudsjettet!!

Jeg proever aa holde meg innenfor ukesbudsjettet mitt paa 100 cedi som tilsvarer en 400 kroner, men denne uken sprengte jeg alle grenser. Etter siste oppdatering paa tirsdag, fikk jeg et insekt i oere. Hoeres utrolig teit ut, saa foeler meg litt dum naar jeg forteller dere dette. Men insekt i oere er ubehagelig, spesielt naar det beveger seg. Jeg spurte romkameraten min Kirsten om aa se med lommelykt hva det var. En groenn flue!! Laaaangt inne, hun proevde aa naa den med pinsett uten hell. Hele situasjonen blei veldig stressende og jeg fikk litt panikk. Vertsmoren min mente vi maatte paa apotek aa hoere om de hadde noe for dette. Jeg tenkte bare aa spyle, men nei dette maatte vi til apoteket med. Saa jeg ble med, og denne fluen ga seg ikke! Naar vi ankom apoteket kunne ikke de hjelpe, de mente jeg MAATTE paa sykehuset! Jeg sa tull, det er ikke noedvendig! Men apotekteknikkerne og vertsmoren min hadde allerede blitt enige om, paa twi, at jeg skulle paa sykehus. Jaja, tenkte jeg, de kan i hvertfall hjelpe meg aa skylde. Saa taxi til sykehus i hu og hast. Naar vi ankommer sykehuset, er ikke jeg akkurat noen hastesak, saa maatte jo vente en god stund. Lenge nok til at insektet paa egenhaand kravlet ut av oeret mitt. Dette merket ikke jeg. Saa naar jeg tilslutt kom inn til legen, som overhode ikke var noedvendig, fant han selvfoelgelig ingenting!! En smule frustrert etter alt oppstyret, gikk jeg faar aa betale for meg. 64 cedi kostet det legebesoeket. Naermere 300 kroner!! Jeg trodde jeg skulle gaa i bakken!! 300 kroner for aa skylde oeret mitt, som ikke lenger inneholdt noe insekt! Jeg spurte mannen bak disken hva jeg betalte for, han sa 40cedi for oerespesialisten, som jeg overhodet ikke trengte, 20 cedi fordi det var sent paa kvelden og 4 cedi fordi jeg ikke var ghanesisk. Hva skjer med det da, maa betale ekstra fordi jeg er hvit?? Passe sur, betalte jeg, tok med kvitteringen (forsikringen) og gikk!! Godt vi er forsikret mot saanne teite sykehusbesoek og godt forsikringsselskapet ikke trenger aa vite grunn for besoeket!! Saa dette 64 cedi dyre besoeket paa sykehuset sprengte ukesbudsjettet mitt paa 100 cedi.

Ellers paa fredag reiste vi til en liten landsby utenfor Accra som heter Swedru. Her besoekte vi et veldig fattig barnehjem. Her leverte vi fra oss alt av klaer og leker som vi hadde tatt med hjemmefra. De ble jo saa glad og takknemmelige. Det varmet skikkelig, for dette barnehjemme trengte det virkelig. Dere skulle sett alle de blide ansiktene!! Etter et stort gavedryss fikk vi en omvisning paa barnehjemmet. De eldste barna laa i to store sovesaler med masse koeyesenger. De minste laa paa madrasser rett paa gulvet. Naar vi kom inn i rommet, ble i slaatt av en urinstank som jeg aldri kommer til aa glemme. Synet av smaa barn liggende paa tynne madrasser omsvermet av fluer. Huff!! 3 av dem hadde malaria og var skikkelig syke. Dagen tilbrakte vi i babyavdelingen og hjalp til med mating og kos. Ellers har det vel ikke skjedd saa mye siden siste oppdatering. Haaper alle har det bra hjemme, har vaert her 2 mnd naa og har en igjen!! Sees snart igjen!! Klemmer

Savnet etter alt og ingenting!

Jeg har kommet saapass langt i oppholdet mitt at jeg begynner aa savne en del ting. Alt fra smaa ubetydelige ting til mer viktige ting saaklart. Her kommer en liten liste over ting jeg kjenner savnet etter her i Ghana:

Rene klaer: Jeg er ikke blitt noe flinkere til aa vaske klaer altsaa. Jeg hadde haapet jeg skulle faa teken, men etter 7, nesten 8 uker blir det enda ikke rent. Ender opp med saar paa enhver knoke etter all skrubbing og av den sterke saapen. For en ukes tid siden, sa Mama Mina at det var nok med alle disse skadene og fra naa av tar hushjelpen klesvasken. Huff jeg er bortskjemt! Men en ting skal sies, vi betaler han for aa ta den, og pengene gaar til utdanning. Saa jeg bidrar til noe positivt. Jeg ser paa det som en vinn vinn situasjon. Han faar utdanning, jeg faar rene klaer!

Senga mi: Dere tror kanskje, utifra bildene at jeg har en kjempe god seng, men det er nok ikke tilfellet. Madrassen er lik null og jeg ligger saa og si paa bjelkene. Saa har jeg ikke vodt i ryggen fra foer, saa faar jeg det naa! Hehe!

Stillhet: Ikke mulig! Her er det et stoeynivaa som ikke likner grisen, alt er alltid paa full guffe! Enten det er moskeen, trafikken eller radioen klokka fem om morgenen. Selv med oerepropper om natten, er det ikke et minutt stillhet. Hehe, det er vel en sjarm med det og!! Saa jeg har vel funnet ut at jeg begynner aa savne lyden av Starefossen!!

Anonymitet: Det er vel ikke noe aa legge skjul paa at som hvit kvinne i Afrika faar man MYE oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det er min slaaende skjoennhet, eller om det er saann med alle, men uansett hvor man gaar, hva man har paa seg, det spiller ingen rolle. Mye uoensket oppmerksomhet. Saa jeg ser frem til aa kunne gaa en tur i byen uten at noen overhode bryr seg om meg. Hehe!

Grandiosa: Trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg begynner aa savne grandiosaen!! Huff det er ganske trist egentlig. Maten til Mama Mina er kjempe god, det er absolutt ingenting galt med den. Men jeg savner Grandiosa!!! Snufs!

Soeppelboette: I Ghana finnes det ikke soeppelboetter. Det syns for aa si det saann! Soeppel over alt. Men jeg klarer ikke aa kaste fra meg soeppelet hvorenn jeg er. Det faller meg ikke inn, saa jeg har et merkelig savn etter soeppelboetter!?

Kvisefritt ansikt: Malaria tablettene mine for skylden for mye, ogsaa alle kvisene! Hehe, i tillegg til hoey fuktighet, og MYE solkrem blir huden feit! Har vel cirka mer kviser naa enn jeg hadde som fjortenaaring!! Gisp!!

Energi: Igjen Malaria tablettene faar skylden!!Hehe, i tillegg til varmen selvfoelgelig! Om man ikke er flink nok til aa drikke, mister man fort energien! Jeg merker jeg har mindre energi her nede enn hjemme. Er konstant troett!! Men blir jo bekmoerkt klokka 18, og hodet mitt sier at naar det er moerkt er det paa tide aa sove. Saa jeg er som regel i seng i aatte-ni tiden, haha!!

Dette hoertes negativt ut! Jeg har det bra altsaa, vil ikke at dere skal tro noe annet, hehe! Men litt klaging maa til av og til, selv om det er bare smaating jeg har aa klage paa. For sum av summarum er tilvaerelsen i Ghana upaaklagelig. Jeg stor koser meg. Vi har til og med unnet oss litt vestlig luksus de siste dagene med kino, bowling og bassengkant med oel! Livet er for oeyeblikket ganske greit! Haaper alt er vel med dere der hjemme og. Tiden gaar fort naa, plutselig er jeg paa norsk jord igjen. Haaper alle har det bra saa lenge!! Trenger vel egentlig ikke aa nevne hva jeg savner mest, for det er vel ingen overaskelse, min kjaere, elsker deg John Fredrik!!

Akua rapporterer!!

Akua er mitt ghanesiske navn. Dette er fordi jeg er en jente som er foedt paa en onsdag. Saa mange ghanesere har navn etter hvilket kjoenn og hvilken dag de er foedt paa. Saa f.eks Kofi Annan, er gutt og foedt paa en fredag. Siden siste oppdatering har jeg igrunnen ikke gjort saa mye. Hehe, dagene gaar og jeg har begynt aa faa en hverdag her nede. Jobber fra 07.30 til 13.00, saa arbeidsdagen er ikke saa lang. Etter den er det enten klesvask, stranda eller avslapping med en god bok (Bienes hemmelige liv for oeyeblikket). Paa mandag som var hadde jeg og romvenninnen min, Kirsten, oss en tur paa sykehuset. Vi foelte oss ikke saa bra noen av oss, saa vi dro likegjerne for aa ta en malariatest. Men ingen av oss hadde faatt malaria, saa vi var redd det bare sitter mellom oerene. Huff, er litt redd for det derre der!!

Ellers er alt bra i den nye jobben. Foeler meg litt til pynt, men oppgavene kommer etterhvert. I dag har jeg for foerste gang undervist. HAHA!! Det var ingen lett oppgave for en uerfaren "laerer". Trenger tips fra de eldste foelgerne mine (smilefjes) Ja jeg mener dere mormor og morfar.... Saa i dag hadde vi om farger! Noen av barna er veldig flinke og tar det lett, mens andre har ikke snoering. Men saann er det vel overalt. De sier de forstaar naar jeg spoer dem, men m jeg tester dem etterpaa, har de egentlig ikke peiling. Merker pedagogikken er ganske forskjellig fra den norske, om det er noe pedagogikk overhode. "If you don't learn, you are an idiot!" eller " Learn or I beat you, so hard"... Hmmm!!! Barna bare repeterer det laererne sier, uten aa laere ordets mening. Saa de er flinke til aa stave, men ikke uttale og forstaaelse. Saa det er litt aa ta tak i her ogsaa. Haaper jeg laerer meg noen teknikker som gjoer at jeg faktisk klarer aa laere barna noe. Ellers er planene for resten av uken bare avslapping hjemme hos familien, ingen helgetur denne helgen. Men skal reise til Cape Coast til mandag, sammen med min vertsmor som har et prosjekt der borte. Hun jobber med gatebarn, laerer dem aa lage mat, sy, lage smykker og armbaand, som de selger for aa tjene til livets opphold. Her skal jeg bidra med min makrame knytting av smykker. Haaper de liker smykkene og kan tjene litt penger paa produktene vi skal lage. Saa jeg har handlet inn traad og perler, og er klar for aa gjoere en innsats. Haaper alle har det bra hjemme i Norge, jeg har det ihvertfall bra i Ghana!!

Ganske ghanesisk!

Her i Ghana er det visse ting man ser og opplever som dere der hjemme kanskje ikke helt klarer aa forstaa:

Tiden: Hakuna Matata, er det noe som heter!! Det er ihvertfall den filosofien de fleste afrikanere lever etter! Ingenting er noe problem! Her nede er det ingen som bryr seg om tiden. Heller ingen som respektere ett tidspunkt. Har du en avtale som sier at du skal moete paa f.eks Syto sitt hovedkontor kl.09, dukker ikke vedkommende opp foer i 10.30 tiden.... Saa sitter du der da, aner ikke naar eller om vedkommende kommer i det hele tatt. For meg som er (ganske) punktlig av meg, er dette stressende.

Trafikken: I Ghana er 80 % av alle biler enten taxier eller saakalte trotroer. 50 % av disse igjen hadde ikke gaatt igjennom en norsk Eu kontroll. Faa av dem har bilbelter, nakkestoetter, speedometeret funker sjeldent ( det er kanskje likegreit, for de kjoerer som oftest saa fort at du helst ikke vil vite). Saa naar man skal fra et sted til et annet, saa tar vi en rask sjekk av bilen! Hvor bulkete er den? Finnes det bilbelter? Har fyren nok bensin, eller er det du som maa betale om bilen stopper? Krysse veien er helt paa egen risiko. Her finnes sjeldent overgangsfelt og med en fart paa godt og vel 100km/t maa man loepe fort mellom bilene for aa krysse veien.

Hoeyre/venstre haand: Det er veldig viktig og alltid hilse med hoeyre haand, samme med spising. Ghaneserne bruker ikke bestikk og spiser KUN med hoeyre haand. Venstre haand er skitten og brukes til aa toerke seg med, men ogsaa stelling av doede. Saa om du spiser eller hilser med venstre haand, er dette veldig uhoefflig.

Obruni/ obibini:(hvit person/ svart person): Obruni er et ord jeg sikkert hoerer 100 ganger om dagen og betyr altsaa hvit person. Hey obruni, where are you going? Det er vel ikke akkurat et spoersmaal en ville stilt en villt fremmed svart person hjemme i Norge. Ganske frekt egentlig! Men saann er det her nede. Foeler meg nesten litt trakasert noen ganger bare fordi jeg er hvit. Selgere som proever konstant aa lure deg trillrundt! Liker det ikke! Har tilogmed slaatt til en fyr for han var for naergaaende og ga seg ikke naar jeg ba han stoppe.. Som hvit jente faar en litt for mye oppmerksomhet til tider. Om man pent bare proever og overse hele greiene, faar du hoere: Hey, It is nice to be nice you know!!

Skriveleifer: Det er ikke noe aa legge sjul paa at den afrikanske engelsken ikke alltid er like god. Her kommer noen morsomme eksempler:

1) Ketc Up

2) Sand Wich

3) Nite Club

Maten: I Ghana spiser de noe som heter Plantain og Yam. Plantain ser ut som en banan og smaker som en blanding av banan og potet. Er i samme familie, men er likevel noe annet enn banan. Denne serveres enten kokt eller fritert.Dette lager de ogsaa chips av. Yam derimot ser ut som en gedigen potet. Smaker som en potet, men mye toerrere. Poteter dyrkes lite her nede, og er ogsaa derfor dyrere og vanskeligere aa faa tak i. Saa er litt morsomt aa faa smake ting som vi ikke en gang har hjemme i Norge.

Obama - The Hero: Som dere kanskje har faat med dere, var president Barack Obama paa besoek i Ghana i sommer. Var ikke mange timene, men det ghanesiske folk har virkelig faatt det med seg. Over alt finner du store reklameskilter, billboards, malerier, t-skjorter, kjeks og klokker m.m. Skulle nesten tro han var Gud selv som skal redde Afrika og Ghana.

Mangel paa privatliv: Her er ingen som skjuler noe som helst. Maa man paa do saa maa man paa do. Og da er groeften en fin plass. Overalt langs veien er det groefter hvor det dumpes kloakk, skittent vaskevann, soeppel osv. Disse smaa stinkende "elvene" blir ogsaa brukt som offentlig toalett, enten det er den ene eller andre veien. Ikke veldig appetittelig!

MYE LYD: Ghana er et veldig braakete land. Og takk Gud for at jeg husket oerepropper. Ikke bare trafikken er braakete, men musikk og Tv staar alltid paa full guffe. Og som regel er det noen som synger med og. Klokken fem om morgenen vaakner jeg til moskeen som kaller inn til messe. Klokka syv begynner morgen gudstjenesten med sang og trommer. Saa det er ikke noedvendig med noen vekkerklokke. Og aa sove lenge en soendag morgen er rett og slett umulig.

Oppdragelse: Jeg liker aa tro at Afrika henger 50 aar etter Norge i hvordan man skal oppdra et barn og hvordan barn skal behandles. Det er tydeligvis fullstendig lov til aa slaa barn, ikke bare med hendene, men ogsaa gjenstander som linjaler, stokker osv. Om ikke barna gjoer som de faar beskjed om, eller er rampete, faar de seg et slag enten i hodet eller over hendene. Dette er ikke lett for meg aa staa aa se paa! Huff det er vondt aa si, men dette blir jeg sikkert vant med! Saa det jeg bidrar med er kjaerlighet og omsorg! Det kan jeg gi masse av!! Ikke sant??

Saa her var en liten oppdatering paa kulturforskjellene mellom Norge og Ghana! Haaper dere likte det! Dere hoerer snart fra meg igjen!!

Klemmer til alle

Ny jobb nye muligheter!

Denne uken har det skjedd mye. Det som har vaert det tyngste, er at jeg har maattet bytte arbeidsplass. Etter 14 dager med utakknemlige, respektloese og pottesure ansatte, gav jeg opp Uso Childrens Home. Haapet kanskje det skulle bedre seg med tiden, men det gjorde det ikke. Saa tilslutt var det slik at jeg nesten gruet meg til aa gaa paa jobb. Og det finner jeg meg ikke i. Saa jeg ba pent om aa faa bytte prosjekt. Dette var et kjent problem for Syto, saa det var ingen problem aa faa byttet. Alle vi fire som jobbet der, har naa blitt flyttet til en ny arbeidsplass. Det nye prosjektet er et privat drevet sted som er kalt "Creche Emily Early Learning Center". Dette er en barnehage hvor ungene kommer og gaar hver dag. Men de ansatte her er mye hyggeligere og imoetekommende enn paa Osu barnehjemmet. Foerste dagen paa jobb var paa tirsdag og vi fikk en kjempekoselig velkomst med sang og dans av barna. Vi fikk en omvisning av bestyreren Mabel. Hun er kjempe koselig og datter av damen som startet senteret en gang i tiden. Barna er i alderen 0 til 5 aar og oppgavene vaare blir de samme som paa barnehjemmet ellers. Det eneste er jo at alle barna har foreldre og ellers et godt liv, saa foeler kanskje ikke jeg faar hjulpet godt nok, hvis dere skjoenner hva jeg mener, faar ikke hjulpet de som virkelig trenger det. Men for meg var det viktigere aa trives paa jobben. Foele at du er velkommen hver dag og at du blir satt pris paa. Og det blir vi virkelig paa Creche Emily. Saa foerste uken har vaert veldig bra. I helgen har jeg vaert ute og reist igjen. Denne helgen med Kirsten og hennes venninner fra Nederland. Vi tok turen til Koforidua (Boti Waterfalls) og Aburi (Botanical Garden). En helg vi trodde skulle bli avslappende og deilig, men som bare ble stress og slit! Hehe. Paa ingen maate en daarlig helg bare litt mer stress en planlagt. Vi hadde ikke forhaandsbestilt noe hotell (ikke spoer hvorfor), saa naa vi ankom Koforidua paa fredag ettermiddag, skulle vi paa overnattingsjakt. Det viser seg at det er en kjempestor begravelse i landsbyen denne helgen saa alt av hoteller og gjestehus er fullbooket. Vi ringte alle overnattingssteder som var anbefalt i reiseguiden uten hell. Bortsett fra ett.. Selvfoelgelig det dyreste. Men vi tenkte aa unne oss litt luksus en natt, for prisen var ikke saa dyr (60 cedi = 250 kr) for et dobbeltrom. I Ghana er det et dyrt hotellrom, men i norske kroner er det ikke saa ille. Saa vi hadde en god natts soevn og dro avgaarde til Boti Falls paa loerdagen. Her fikk vi en guidet tur i regnskogen for aa se en hule, en stein paraply og en trearmet palme. Langt holnivoll opp i fjellet. Paa forhaand ble vi fortalt at det var lurt aa ha paa seg langbukse pga insekter, men med den fjellturen og 40 grader steiksol, var det ikke saa greit med langbukse. Holdt paa aa renne vekk. Sliter litt med en forkjoelelse og, saa fant turen meget slitsom. Men jeg merket at jeg var den som var best vant i fjellet. De 5 andre nederlenderne slet virkelig baade oppover og nedover de bratte fjellskrentene. En ekte norsk fjellgeit som jeg er var jeg den som klarte meg best, tross heseblese pust og hoste. Hehe!! Turen i fjellet endte med det "fantastiske Boti Falls". Maa innroemme at jeg ble litt skuffet. Var noe stoerre en Starefossen, men ikke saa mye mer. Selvfoelgelig er det mer eksotisk og tropisk her nede.. Etter fossefallet, dro vi til Aburi og den botaniske hagen. Her overnattet vi ogsaa en natt. Litt annen standard enn natten foer. Ikke WC og ikke dusj. Saa vi maatte boettevaske oss. Hehe, da kom erfaringen fra hytta til nytte. Soendagen brukte vi i parkomraadet. Masse forskjellige traer og blomster og masse fine sommerfugler i forskjellige farger.. Har tatt masse bilder, men faar ikke lagt de ut her, saa legger de paa facebook. Haaper alle sammen har det bra!! Jeg har allerede vaert borte fra dere en maaned allerede, bare to igjen saa er jeg hjemme igjen!!!! Miss you!!

Onkel Arne: Gratulerer med dagen som kommer! Haaper alt er bra i ungkarsboligen !!

Klemmer til alle fra meg!!

Tre uker allerede forbi!!

I helgen har vi vaert 8 nordmenn paa tur til Cape Coast og Kakum Nasjonalpark. Hanne og Vibeke fra Bodo, Helene og Inger Marie fra Stavanger, Hilde fra Halden og Caroline fra Skien og meg da. Vi er alle plassert i ulike deler av Ghana og i helgen traff vi hverandre i Cape Coast. En liten kystby 2 timer vest for Accra. Jeg reiste fra Accra sammen med Helene og Inger paa formiddagen fredag i ett voldsomt regnvaer. Ble ganske saa vaat rett foer en 2 timers busstur.. Ikkje veldig ideelt!! I Cape Coast bodde vi foerste natten i et billig gjestehus (40kr natten). Ettermiddagen ble tilbrakt paa en restaurant paa stranden med god mat og oel. Loerdag morgen vaaknet jeg til et voldsomt braak kl 05.30. Jeg satte meg opp i sengen aa saa ut vinduet. Det var en begravelse som passerte. I Ghana saa feirer man en begravelse. Alle kler seg i roedt og svart og feirer avdoedes liv med sang og dans. Saa kisten ble trillet paa hjul helt forran og venner og familie kom etter i full feststemning. I tillegg har alle et bilde av avdoede festet paa bryste.... SPESIELT!!! Etter litt forfjamsing og undring over hele begravelsen var det tid for frokost. Paa formiddagen dro vi til Cape Coast Castle. Dette er fra gammelt av et oppbevaring/ salgssted av slaver. Under festningen er det store grotter og tunneler hvor tusenvis av slaver ble holdt fanget. Forholdene var ikke spesielt gode og familiene ble splittet far og mor/barn. Fra Ghana ble det solgt rundt 650.000 slaver. Saa dette var en veldig spennende opplevelse. Videre etter slottet dro vi opp til Kakum nasjonalpark som ligger en time utenfor Cape Coast. Dette er en en nasjonalpark med taubruer 40 meter over bakken. Ideen og gjennomfoerelsen er av to kanadiere, men finansieringen er av amerikanerne. Turen er 350 meter lang og er fordelt paa 7 bruer. Midt i parken er det en camp omraadet. Her leide vi "telt" for loerdagsnatten. En bambus paviljong med myggnetting. 8 jenter fant fort ut at dette var jo ren galskap aa ligge midt ute i regnskogen uten noen form for beskyttelse annet enn myggnetting? Men bare det ble sent nok (22 tiden) var vi alle saa troette og utslitte at vi sovnet likevel. Selve turen i bruene hadde vi soendag morgen kl 06.00. I og med at vi bodde i parken fikk vi guidet tur foer parken egentlig aapnet. Saa vi hadde bruene helt for oss selv.. Etter turen i parken bar det tilbake til Cape Coast og litt strand og middag foer vi returnerte til vaare resoektive plasser!! Takker alle de andre jentene for en kjempe fin tur!!

Hei igjen

Det har gaatt litt tid siden siste oppdatering naa... Tiden flyr her nede og det er masse som skjer. Har allerede jobbet i en uke. Litt i barnehagen, men mest i baby avdelingen. Her er barna fra 0 til 2 aar. Saa det gaar i bleieskift, vasking, mating, raping og potting... Hehe, saa naa faar jeg proevd meg skikkelig.... AAhhhh de e jo saa skjoenne!!! Slapp av John Fredrik og morfar, jeg skal ikke ta noen av barna med meg hjem =) Merker at det barna trenger mest er kjaerlighet og omsorg. Det faar de ikke fra de voksne som jobber der. Merker at den ghanesiske maaten aa oppdra barn paa, er ganske annerledes enn den hjemme... De er hardhendt og behandler ikke barna saa bra.. Saa det er her jeg kommer inn i bilde... Bare gi masse av min kjarlighet og omsorg til dem som trenger det.... hehe!!! Plutselig i dag kom det inn et nytt barn i babyavd. Det kom rett fra kuvoesen paa sykehuset, foedt 2 mnd for tidlig..... Noe saa smaatt og skjoert... Det var virkelig et dukkebarn... Haaper virkelig det klarer seg... Maa ta ekstra godt vare paa det...

Ellers har jeg faatt meg en romkamerat, en jente fra Nederland paa 24, som ogsaa skal bo hos Mama Mina i 3 mnd og jobbe paa samme barnehjem som meg. Saa det blir greit aa faa foelge til og fra jobb... Blir koselig aa blir bedre kjent med henne.

I helgen var jeg og noen av de andre norske frivillige paa tur til Ada Foah som er et fint strand omraade oest for Accra... En 2 timers tro tro tur.. Veldig deilig aa slappe av litt. Helt til jeg skulle spise middag.... Da fikk jeg i meg noe jeg ikke taalte og ble syk... For sikkerhetskyld kontaktet jeg lege. Men legen var et stykke unna hotellet, saa maatte komme meg dit paa et vis.. Hotellet skaffet transport = moped!!! I hu og hast paa moped til naermeste klinikk, var i det oeyeblikk mer redd for mopedturen, enn allergien.... Men midt ute i bushen, fant vi en klinikk, med en kjempehyggelig, eldre, kvinnlig lege. Veldig betryggende, flink!!! Saa alt gikk jo kjempe fint med meg, trengte bare litt overvaakning.. Greit aa vaere paa den sikre siden...Veldig betryggende for min del aa vite at det er et godt helsevesen i Ghana, selv langt ute i bushen!! Og ikke minst for mammas del=)

I gaar var det en litt spesiell dag for ghanesere. I tillegg til at Ramadan var ferdig, feiret vi i gaar 100 aars dag til Ghanas foerste president, Kwame Nkrumah. Ghana ble uavhengig 6 mars 1957(tidligere britisk), og Nkrumah gjorde mye for aa bygge opp Ghana som selvstenig stat. Saa han ble hyllet skikkelig i gaar. Jeg voknet tidlig i gaar til orgelmusikk og griseslakt !!! = Skikkelig afrikansk fest!!! Hehe, morsomt aa ta del i en slik feiring!!

Tror det var nok for denne gang!! Legger ut noen bilder i dag, haaper dere liker dem.

Monica: Gratulerer med dagen som var, haaper du likte armbaandet!!

Mor og far: God tur til USA!

Klemmer fra meg

Paa tide med ny oppdatering.

Etter en uke med informasjon, spraakopplaering, matlaging og kursing i tromme og dans ble vi fredag formiddag plassert hor vertsfamiliene. Jeg bor naa hos Mama Mina og hennes familie midt i Accra, i bydelen Nima. Huset er stort, med stor hage hvor Mama Mina dyrker goennsaker. Omraade huset ligger i er trygt paa dagtid, men man gaar ikke alene om natten. Man maa igjennoom et lite slumomraade for aa komme seg til hovedveien. Huset foroevrig, er et typisk afrikansk hus, grei standard og mange familie medlemmer. Jeg har en vertsmor og far og fire soesken, tre gutter og en jente.. Alle i alder 15 til 20 aar. De fleste av dem reiser til sine internatskoler etterhvert. Resten av husholdet er hushjelper. Er ikke alle i huset som er like imoetekommende, men det blir sikkert bedre etterhvert. Ellers jobber mama Mina i catering saa maten til naa har vaet veldig bra. Barnehjemmet jeg skal jobbe paa ligger i Accra sentrum, ned mot kysten. Der skal jaeg jobe sammen med to andre jenter fra Norge. Saa i dag har vi vaert paa intervju paa sosialkontoret og blitt godkjent som frivillige arbeidere paa barnehjemmt. Haaper aa begynne aa jobbe i morgen eller onsdag. Barnehjemmet er stort, saa det blir spennende aa se hva oppgavene blir og med hvilken aldersgruppe vi skal jobbe med.

Igaar tok jeg for foerste gang en ghanesisk klesvask. I balje med saape, vann og egne hender. Vet naa ikke helt hvor rent det ble men. Det var ingen enkel oppgave. Skjoenner vi er heldige som har maskiner til aa groere den jobben. Det er nesten saann at jeg savner vaskemaskinen allerede, men etter tre maaneder regner jeg med at jeg har faat skikkelig dreisen.

Saa Accra er en veldig grei by aa bo i har jeg funnet ut. Her har du tilgang paa det meste. byen har 5 millioner innbyggere uoffesielt, men er en forholdsvis liten by i areal. Saa det er trangt=) Fremkosmtmiddelet i byen er Tro tro. Dette er en van eller liten lastebil stappfull i folk, tuter konstant og kjoerer som svin. Det koster meg 50 oere hjemmefra til jobb, saa det er vedig billig. Ellers er alt av mat og drikke billig. Prutingen haaper jeg at jeg faar dreisen paa etterhvert. Denne uka blir det jobb og til helgen igjen skal jeg forhaapentligvis vaere med de to norske kollegaene mine aa reise til Cape Coast. En typisk ferie by litt lenger vest for Accra. Saa det ser jeg frem til. Oppleve litt mer en bare hovedstaden. Blir nok litt reising i helgene for aa treffe de andre frivillige.

Nei nok for denne gang, maa ikkje slide dere ud=) Saa om det er noe dere lurer paa er det bare aa spoerre =)

Klemmer

Hei alle sammen=)

Med 3 pc'er paa 65 studenter paa hotellet har jeg ikke faatt oppdatert dere for i dag. Da var jeg endelig fremme da i Accra og Ghana.. Turen startet fra Gardermoen sondag morgen. Der traff jeg to andre jenter fra Bodo som jeg reiste sammen med nedover. Turen var lang, men spennende... Masse sommefugler i magen=) Naar vi kom fram, ble vi mott paa flyplassen og kjort til hotellet vi bor paa "Pink Hostel". Her innkvarteres alle SYTO frivillige fra hele verden hver eneste uke. Saa det er mange nye ansikter og venner aa bli kjent med. Hele uken er det opplegg fra Syto sin side. Mandagen var vi paa stranden stort sett hele dagen. Bare avslapping og bli kjent. Vannet var jo selvfolgelig ikke noe aa klage paa.... Deilig!!! Tirsdagen var vi paa kontoret til Syto som ligger midt i sentrum av hovedstaden, hvor vi hadde info mote om ghanesisk kultur og tradisjon + opplaering i dans og tromme... (og trommen er allerede bestilt til avreisen=) Idag har vi hatt en rundtur i Accra, bade i buss og til fots... Vaert paa markedet og prutet litt (hater det, men maa laeres, ellers blir man rundlurt) Ellers er det mange nye ting aa bli vant til.... Lukten av Accra, som er en blanding av sott, eksos og kloakk, maten = mye stekt ris, "jollof", "fufu"= tykk grot som afrikanerne spiser med. Likner en tykk stappe, skikkelig bonnfyll som de lever paa hele dagen... Ellers er det varmt og klamt, veldig fuktig og tett og puste. Men alt blir en tilvenningssak. Ellers er ghanesere veldig braakete, mye hoy musikk og mye tuting, men er ellers ett veldig hyggelig folk. Har allerede blitt fridd til saa.... Hehe. Men naa renner tiden min ut her, og jeg maa avslutte for denne gang... Vi blir plassert i vertsfamiliene til helgen, saa haaper paa ny oppdatering over helgen... Bilder kommer ogsaa etterhvert.... Haaper dere har det bra alle sammen hjemme i Norge.. Savner dere allerede :S

Klemmer fra meg

Ghana turen er et faktum =)

Endelig har jeg mottatt bekreftelse fra Atlantis og turen er bestilt. Om en måned setter jeg nesa sydover og entrer Ghana søndag 6 september. Ghana ligger langs Elfenbenskysten vest i Afrika. I 3 måneder skal jeg bo i Ghanas hovedstad Accra hos en vertsfamilie som heter Nima. Nima familien har 7 familiemedlemmer og har hatt utvekslingsstudenter hos seg tidligere. Mest sannsynlig er jeg ikke eneste studenten som skal bo hos dem heller. Så det kan bli spennende. Under oppholdet skal jeg jobbe på et barnehjem som heter "Osu childrens home". På barnehjemmet bor det 150 foreldreløse barn i alderen 2 mnd til 7 år. Mine oppgaver på barnehjemmet blir alt i fra bleieskift, stell, lek og engelsk opplæring, til husarbeid og klesvask. Dette er oppgaver jeg ser fram til å gjennomføre. Disse tre månedene i Ghana kommer til å bli en opplevelse for livet og turen er virkelig en drøm som blir virkelig... Her på denne bloggen kommer jeg (forhåpentligvis)  jevnlig til å oppdatere dere der hjemme så mye som mulig. Pluss at jeg kommer til å legge ut bilder slik at dere får sett litt av Ghana og mitt "hverdagsliv" som afrikaner. Håper jeg kan gi dere mye glede med denne siden, så mye som jeg gleder meg til å få oppleve den afrikanske virkeligheten.... 

Klem fra meg