Savnet etter alt og ingenting!

Jeg har kommet saapass langt i oppholdet mitt at jeg begynner aa savne en del ting. Alt fra smaa ubetydelige ting til mer viktige ting saaklart. Her kommer en liten liste over ting jeg kjenner savnet etter her i Ghana:

Rene klaer: Jeg er ikke blitt noe flinkere til aa vaske klaer altsaa. Jeg hadde haapet jeg skulle faa teken, men etter 7, nesten 8 uker blir det enda ikke rent. Ender opp med saar paa enhver knoke etter all skrubbing og av den sterke saapen. For en ukes tid siden, sa Mama Mina at det var nok med alle disse skadene og fra naa av tar hushjelpen klesvasken. Huff jeg er bortskjemt! Men en ting skal sies, vi betaler han for aa ta den, og pengene gaar til utdanning. Saa jeg bidrar til noe positivt. Jeg ser paa det som en vinn vinn situasjon. Han faar utdanning, jeg faar rene klaer!

Senga mi: Dere tror kanskje, utifra bildene at jeg har en kjempe god seng, men det er nok ikke tilfellet. Madrassen er lik null og jeg ligger saa og si paa bjelkene. Saa har jeg ikke vodt i ryggen fra foer, saa faar jeg det naa! Hehe!

Stillhet: Ikke mulig! Her er det et stoeynivaa som ikke likner grisen, alt er alltid paa full guffe! Enten det er moskeen, trafikken eller radioen klokka fem om morgenen. Selv med oerepropper om natten, er det ikke et minutt stillhet. Hehe, det er vel en sjarm med det og!! Saa jeg har vel funnet ut at jeg begynner aa savne lyden av Starefossen!!

Anonymitet: Det er vel ikke noe aa legge skjul paa at som hvit kvinne i Afrika faar man MYE oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det er min slaaende skjoennhet, eller om det er saann med alle, men uansett hvor man gaar, hva man har paa seg, det spiller ingen rolle. Mye uoensket oppmerksomhet. Saa jeg ser frem til aa kunne gaa en tur i byen uten at noen overhode bryr seg om meg. Hehe!

Grandiosa: Trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg begynner aa savne grandiosaen!! Huff det er ganske trist egentlig. Maten til Mama Mina er kjempe god, det er absolutt ingenting galt med den. Men jeg savner Grandiosa!!! Snufs!

Soeppelboette: I Ghana finnes det ikke soeppelboetter. Det syns for aa si det saann! Soeppel over alt. Men jeg klarer ikke aa kaste fra meg soeppelet hvorenn jeg er. Det faller meg ikke inn, saa jeg har et merkelig savn etter soeppelboetter!?

Kvisefritt ansikt: Malaria tablettene mine for skylden for mye, ogsaa alle kvisene! Hehe, i tillegg til hoey fuktighet, og MYE solkrem blir huden feit! Har vel cirka mer kviser naa enn jeg hadde som fjortenaaring!! Gisp!!

Energi: Igjen Malaria tablettene faar skylden!!Hehe, i tillegg til varmen selvfoelgelig! Om man ikke er flink nok til aa drikke, mister man fort energien! Jeg merker jeg har mindre energi her nede enn hjemme. Er konstant troett!! Men blir jo bekmoerkt klokka 18, og hodet mitt sier at naar det er moerkt er det paa tide aa sove. Saa jeg er som regel i seng i aatte-ni tiden, haha!!

Dette hoertes negativt ut! Jeg har det bra altsaa, vil ikke at dere skal tro noe annet, hehe! Men litt klaging maa til av og til, selv om det er bare smaating jeg har aa klage paa. For sum av summarum er tilvaerelsen i Ghana upaaklagelig. Jeg stor koser meg. Vi har til og med unnet oss litt vestlig luksus de siste dagene med kino, bowling og bassengkant med oel! Livet er for oeyeblikket ganske greit! Haaper alt er vel med dere der hjemme og. Tiden gaar fort naa, plutselig er jeg paa norsk jord igjen. Haaper alle har det bra saa lenge!! Trenger vel egentlig ikke aa nevne hva jeg savner mest, for det er vel ingen overaskelse, min kjaere, elsker deg John Fredrik!!

Akua rapporterer!!

Akua er mitt ghanesiske navn. Dette er fordi jeg er en jente som er foedt paa en onsdag. Saa mange ghanesere har navn etter hvilket kjoenn og hvilken dag de er foedt paa. Saa f.eks Kofi Annan, er gutt og foedt paa en fredag. Siden siste oppdatering har jeg igrunnen ikke gjort saa mye. Hehe, dagene gaar og jeg har begynt aa faa en hverdag her nede. Jobber fra 07.30 til 13.00, saa arbeidsdagen er ikke saa lang. Etter den er det enten klesvask, stranda eller avslapping med en god bok (Bienes hemmelige liv for oeyeblikket). Paa mandag som var hadde jeg og romvenninnen min, Kirsten, oss en tur paa sykehuset. Vi foelte oss ikke saa bra noen av oss, saa vi dro likegjerne for aa ta en malariatest. Men ingen av oss hadde faatt malaria, saa vi var redd det bare sitter mellom oerene. Huff, er litt redd for det derre der!!

Ellers er alt bra i den nye jobben. Foeler meg litt til pynt, men oppgavene kommer etterhvert. I dag har jeg for foerste gang undervist. HAHA!! Det var ingen lett oppgave for en uerfaren "laerer". Trenger tips fra de eldste foelgerne mine (smilefjes) Ja jeg mener dere mormor og morfar.... Saa i dag hadde vi om farger! Noen av barna er veldig flinke og tar det lett, mens andre har ikke snoering. Men saann er det vel overalt. De sier de forstaar naar jeg spoer dem, men m jeg tester dem etterpaa, har de egentlig ikke peiling. Merker pedagogikken er ganske forskjellig fra den norske, om det er noe pedagogikk overhode. "If you don't learn, you are an idiot!" eller " Learn or I beat you, so hard"... Hmmm!!! Barna bare repeterer det laererne sier, uten aa laere ordets mening. Saa de er flinke til aa stave, men ikke uttale og forstaaelse. Saa det er litt aa ta tak i her ogsaa. Haaper jeg laerer meg noen teknikker som gjoer at jeg faktisk klarer aa laere barna noe. Ellers er planene for resten av uken bare avslapping hjemme hos familien, ingen helgetur denne helgen. Men skal reise til Cape Coast til mandag, sammen med min vertsmor som har et prosjekt der borte. Hun jobber med gatebarn, laerer dem aa lage mat, sy, lage smykker og armbaand, som de selger for aa tjene til livets opphold. Her skal jeg bidra med min makrame knytting av smykker. Haaper de liker smykkene og kan tjene litt penger paa produktene vi skal lage. Saa jeg har handlet inn traad og perler, og er klar for aa gjoere en innsats. Haaper alle har det bra hjemme i Norge, jeg har det ihvertfall bra i Ghana!!

Ganske ghanesisk!

Her i Ghana er det visse ting man ser og opplever som dere der hjemme kanskje ikke helt klarer aa forstaa:

Tiden: Hakuna Matata, er det noe som heter!! Det er ihvertfall den filosofien de fleste afrikanere lever etter! Ingenting er noe problem! Her nede er det ingen som bryr seg om tiden. Heller ingen som respektere ett tidspunkt. Har du en avtale som sier at du skal moete paa f.eks Syto sitt hovedkontor kl.09, dukker ikke vedkommende opp foer i 10.30 tiden.... Saa sitter du der da, aner ikke naar eller om vedkommende kommer i det hele tatt. For meg som er (ganske) punktlig av meg, er dette stressende.

Trafikken: I Ghana er 80 % av alle biler enten taxier eller saakalte trotroer. 50 % av disse igjen hadde ikke gaatt igjennom en norsk Eu kontroll. Faa av dem har bilbelter, nakkestoetter, speedometeret funker sjeldent ( det er kanskje likegreit, for de kjoerer som oftest saa fort at du helst ikke vil vite). Saa naar man skal fra et sted til et annet, saa tar vi en rask sjekk av bilen! Hvor bulkete er den? Finnes det bilbelter? Har fyren nok bensin, eller er det du som maa betale om bilen stopper? Krysse veien er helt paa egen risiko. Her finnes sjeldent overgangsfelt og med en fart paa godt og vel 100km/t maa man loepe fort mellom bilene for aa krysse veien.

Hoeyre/venstre haand: Det er veldig viktig og alltid hilse med hoeyre haand, samme med spising. Ghaneserne bruker ikke bestikk og spiser KUN med hoeyre haand. Venstre haand er skitten og brukes til aa toerke seg med, men ogsaa stelling av doede. Saa om du spiser eller hilser med venstre haand, er dette veldig uhoefflig.

Obruni/ obibini:(hvit person/ svart person): Obruni er et ord jeg sikkert hoerer 100 ganger om dagen og betyr altsaa hvit person. Hey obruni, where are you going? Det er vel ikke akkurat et spoersmaal en ville stilt en villt fremmed svart person hjemme i Norge. Ganske frekt egentlig! Men saann er det her nede. Foeler meg nesten litt trakasert noen ganger bare fordi jeg er hvit. Selgere som proever konstant aa lure deg trillrundt! Liker det ikke! Har tilogmed slaatt til en fyr for han var for naergaaende og ga seg ikke naar jeg ba han stoppe.. Som hvit jente faar en litt for mye oppmerksomhet til tider. Om man pent bare proever og overse hele greiene, faar du hoere: Hey, It is nice to be nice you know!!

Skriveleifer: Det er ikke noe aa legge sjul paa at den afrikanske engelsken ikke alltid er like god. Her kommer noen morsomme eksempler:

1) Ketc Up

2) Sand Wich

3) Nite Club

Maten: I Ghana spiser de noe som heter Plantain og Yam. Plantain ser ut som en banan og smaker som en blanding av banan og potet. Er i samme familie, men er likevel noe annet enn banan. Denne serveres enten kokt eller fritert.Dette lager de ogsaa chips av. Yam derimot ser ut som en gedigen potet. Smaker som en potet, men mye toerrere. Poteter dyrkes lite her nede, og er ogsaa derfor dyrere og vanskeligere aa faa tak i. Saa er litt morsomt aa faa smake ting som vi ikke en gang har hjemme i Norge.

Obama - The Hero: Som dere kanskje har faat med dere, var president Barack Obama paa besoek i Ghana i sommer. Var ikke mange timene, men det ghanesiske folk har virkelig faatt det med seg. Over alt finner du store reklameskilter, billboards, malerier, t-skjorter, kjeks og klokker m.m. Skulle nesten tro han var Gud selv som skal redde Afrika og Ghana.

Mangel paa privatliv: Her er ingen som skjuler noe som helst. Maa man paa do saa maa man paa do. Og da er groeften en fin plass. Overalt langs veien er det groefter hvor det dumpes kloakk, skittent vaskevann, soeppel osv. Disse smaa stinkende "elvene" blir ogsaa brukt som offentlig toalett, enten det er den ene eller andre veien. Ikke veldig appetittelig!

MYE LYD: Ghana er et veldig braakete land. Og takk Gud for at jeg husket oerepropper. Ikke bare trafikken er braakete, men musikk og Tv staar alltid paa full guffe. Og som regel er det noen som synger med og. Klokken fem om morgenen vaakner jeg til moskeen som kaller inn til messe. Klokka syv begynner morgen gudstjenesten med sang og trommer. Saa det er ikke noedvendig med noen vekkerklokke. Og aa sove lenge en soendag morgen er rett og slett umulig.

Oppdragelse: Jeg liker aa tro at Afrika henger 50 aar etter Norge i hvordan man skal oppdra et barn og hvordan barn skal behandles. Det er tydeligvis fullstendig lov til aa slaa barn, ikke bare med hendene, men ogsaa gjenstander som linjaler, stokker osv. Om ikke barna gjoer som de faar beskjed om, eller er rampete, faar de seg et slag enten i hodet eller over hendene. Dette er ikke lett for meg aa staa aa se paa! Huff det er vondt aa si, men dette blir jeg sikkert vant med! Saa det jeg bidrar med er kjaerlighet og omsorg! Det kan jeg gi masse av!! Ikke sant??

Saa her var en liten oppdatering paa kulturforskjellene mellom Norge og Ghana! Haaper dere likte det! Dere hoerer snart fra meg igjen!!

Klemmer til alle

Ny jobb nye muligheter!

Denne uken har det skjedd mye. Det som har vaert det tyngste, er at jeg har maattet bytte arbeidsplass. Etter 14 dager med utakknemlige, respektloese og pottesure ansatte, gav jeg opp Uso Childrens Home. Haapet kanskje det skulle bedre seg med tiden, men det gjorde det ikke. Saa tilslutt var det slik at jeg nesten gruet meg til aa gaa paa jobb. Og det finner jeg meg ikke i. Saa jeg ba pent om aa faa bytte prosjekt. Dette var et kjent problem for Syto, saa det var ingen problem aa faa byttet. Alle vi fire som jobbet der, har naa blitt flyttet til en ny arbeidsplass. Det nye prosjektet er et privat drevet sted som er kalt "Creche Emily Early Learning Center". Dette er en barnehage hvor ungene kommer og gaar hver dag. Men de ansatte her er mye hyggeligere og imoetekommende enn paa Osu barnehjemmet. Foerste dagen paa jobb var paa tirsdag og vi fikk en kjempekoselig velkomst med sang og dans av barna. Vi fikk en omvisning av bestyreren Mabel. Hun er kjempe koselig og datter av damen som startet senteret en gang i tiden. Barna er i alderen 0 til 5 aar og oppgavene vaare blir de samme som paa barnehjemmet ellers. Det eneste er jo at alle barna har foreldre og ellers et godt liv, saa foeler kanskje ikke jeg faar hjulpet godt nok, hvis dere skjoenner hva jeg mener, faar ikke hjulpet de som virkelig trenger det. Men for meg var det viktigere aa trives paa jobben. Foele at du er velkommen hver dag og at du blir satt pris paa. Og det blir vi virkelig paa Creche Emily. Saa foerste uken har vaert veldig bra. I helgen har jeg vaert ute og reist igjen. Denne helgen med Kirsten og hennes venninner fra Nederland. Vi tok turen til Koforidua (Boti Waterfalls) og Aburi (Botanical Garden). En helg vi trodde skulle bli avslappende og deilig, men som bare ble stress og slit! Hehe. Paa ingen maate en daarlig helg bare litt mer stress en planlagt. Vi hadde ikke forhaandsbestilt noe hotell (ikke spoer hvorfor), saa naa vi ankom Koforidua paa fredag ettermiddag, skulle vi paa overnattingsjakt. Det viser seg at det er en kjempestor begravelse i landsbyen denne helgen saa alt av hoteller og gjestehus er fullbooket. Vi ringte alle overnattingssteder som var anbefalt i reiseguiden uten hell. Bortsett fra ett.. Selvfoelgelig det dyreste. Men vi tenkte aa unne oss litt luksus en natt, for prisen var ikke saa dyr (60 cedi = 250 kr) for et dobbeltrom. I Ghana er det et dyrt hotellrom, men i norske kroner er det ikke saa ille. Saa vi hadde en god natts soevn og dro avgaarde til Boti Falls paa loerdagen. Her fikk vi en guidet tur i regnskogen for aa se en hule, en stein paraply og en trearmet palme. Langt holnivoll opp i fjellet. Paa forhaand ble vi fortalt at det var lurt aa ha paa seg langbukse pga insekter, men med den fjellturen og 40 grader steiksol, var det ikke saa greit med langbukse. Holdt paa aa renne vekk. Sliter litt med en forkjoelelse og, saa fant turen meget slitsom. Men jeg merket at jeg var den som var best vant i fjellet. De 5 andre nederlenderne slet virkelig baade oppover og nedover de bratte fjellskrentene. En ekte norsk fjellgeit som jeg er var jeg den som klarte meg best, tross heseblese pust og hoste. Hehe!! Turen i fjellet endte med det "fantastiske Boti Falls". Maa innroemme at jeg ble litt skuffet. Var noe stoerre en Starefossen, men ikke saa mye mer. Selvfoelgelig er det mer eksotisk og tropisk her nede.. Etter fossefallet, dro vi til Aburi og den botaniske hagen. Her overnattet vi ogsaa en natt. Litt annen standard enn natten foer. Ikke WC og ikke dusj. Saa vi maatte boettevaske oss. Hehe, da kom erfaringen fra hytta til nytte. Soendagen brukte vi i parkomraadet. Masse forskjellige traer og blomster og masse fine sommerfugler i forskjellige farger.. Har tatt masse bilder, men faar ikke lagt de ut her, saa legger de paa facebook. Haaper alle sammen har det bra!! Jeg har allerede vaert borte fra dere en maaned allerede, bare to igjen saa er jeg hjemme igjen!!!! Miss you!!

Onkel Arne: Gratulerer med dagen som kommer! Haaper alt er bra i ungkarsboligen !!

Klemmer til alle fra meg!!