søndag 29. november 2009

Kjaert barn har mange navn

Tydeligvis er ikke Silje et enkelt navn aa uttale, saa i loepet av de 3 maanedene her nede har jeg blitt kalt litt av hvert. Maa som regel repetere meg selv opp til flere ganger naar jeg hilser paa folk. "My name is Silje- sssiiillljjjeee!!
Cecilie - tydeligvis et mer internasjonalt navn(?!) =)
Celya - en nederlandsk venninne som skulle stave navnet mitt, morsom tolkning!
Aunty Sija- barna i barnehagen ( soete smaa)
Sistah - Den skjoenneste av alle, Karen 2,5 aar
Obruni bokoo - betyr hvit person roed! Haaper det er haaret mitt og ikke solbrentheten de snakker om =)
Vel den siste tiden i Ghana brukes til aa bearbeide alle intrykkene og mimre tilbake paa de 3 morsomme, travle, tragiske, interessante, innholdsrike maanedene jeg har hatt her nede. Jeg har opplevd utrolig mye forskjellig. Moett masse hyggelige mennesker (og noen ikke fullt saa hyggelige mennesker), sett mye faele ting og mye bra ting, hoert mye morsomme historier og opplevd mye morsomme historier. Spesielt morsomme ting er for eksempel ghanesisk bruk av engelske ord og uttrykk. Etter aa ha vaert her i 3 maaneder naa, legger jeg nesten ikke merke til feilene lenger, jeg har til og med begynt aa bruke noen av dem selv!! Eks no 1: Hvis en person skal et sted og kommer tilbake sier de: "I go and come". Eks no 2: Hvis noen oppdager en baesj paa bakken sier de: "Watch out, there's a toilet" (ogsaa peker de paa baesjen). Eks no 3: Hvis du er ferdig med aa spise spoer de: "Are you closed?". Eks no 4: Hvis du gaar fort og ikke vil snakke med noen sier de: "It's nice to be important, but important to be nice"(er det da man skal faa litt daarlig samvittighet?) Eks no 5: Vi sees senere = "We shall meet!" Det var noen av de morsomste gullkornene fra Ghana.. Ghana har ogsaa morsomme navn paa butikker og skilter langs veien. ALLE butikker heter et eller anna med Jesus eller Gud. Eks: JesusKingsFons - selger mobiltelefoner, Pharmacy - open till late(!?). Alle taxier har som regel klistra et budskap i bakruta: "Praise the Lord", "Lord have mercy" osv. Det beste budskapet jeg har sett er "Please Lord fill my tank!" Som dere sikker skjoenner er hverdagen fylt med smaa morsomme oppdagelser som gjoer dagen saa bra som den maa vaere. Det er mye jeg kommer til aa savne!!

mandag 23. november 2009

Final countdown =)

Jeg maa aerlig innroemme at jeg startet den uoffesielle nedtellingen paa 40 dager, men naa er det tid for "The final countdown". Det er plutselig bare 10 dager igjen her i Ghana. Tiden har gaatt saa utrolig fort, og det er gaatt opp for meg at jeg maa begynne aa avslutte. Jeg maa avslutte jobben min i barnehagen, ta farvel med alle de soete smaa og ikke minst fullfoere oppgaven min. Gjennom observasjon og intervjuer med de ansatte, har vi sett mange interessante forskjeller naar det gjelder barneoppdragelse og den generelle barneomsorgen. Forskjellene er store sammenlignet med det vi er vant til hjemme. De stoerste forskjellene finner vi i behandlingen av barna. De blir slaatt, de faar aldri beloenning, men alltid straff (i form av slaaing). Hva enn laereren faar tak i paa det tidspunktet, enten det er stokk, haarboerste, linjal eller knytteneven. En annen forskjell er at barna begynner aa laere allerede i 2 aars alderen. Hver sin tavle og kritt og barna skal laere aa skrive alfabetet. Det er veldig fokus paa at barna skal laere tidlig, men problemet er jo at det er altfor tidlig. Det er ytterst faa av barna som klarer aa foelge med og de fleste skjoenner det rett og slett ikke. Barna har ikke noe saerlig tid til lek, moro og interaksjon med de andre. Det er mer fokus paa tidlig laering enn sosialisering. Barna her nede blir tidligere selvstendig enn barna hjemme. De blir kommandert rundt til aa gjoere alt og ingenting for laererne som bare sitter paa raeva! Har laert utrolig masse bare de siste ukene gjennom aa skrive denne oppgaven. Det har vaert veldig interessant. Saa naa er det bare aa faa fullfoert den, haaper jeg rekker det, om ikke fullfoerer jeg hjemme. Ellers maa jeg faa gjort unna den siste suvenirshoppingen, sydd ferdig alle kjolene =) og ikke minst slappe av litt i solen og bli brunere foer jeg returnerer til kalde Norge. Naar jeg kommer hjem er det full rulle med juleforberedelser og jobb=) Gleder meg!! Haaper alle sammen har det bra hjemme og. Lykke til med alle eksamner til de det gjelder!! Staa paa alle sammen, saa sees vi snart igjen =)

søndag 8. november 2009

Carpe Diem!

Dette er den foerste dagen i resten av mitt liv! Carpe Diem, grip dagen, er det noe som heter. Er det noe jeg har laert her nede er det helt klart aa gripe dagen og bruke den til det den er verdt. Hele ordtaket har faatt en helt ny mening. Jobbmessig gaar ikke ting helt som jeg hadde sett for meg i forkant. Det har vaert mye styr og det har stresset meg en god del! Foerst ble jeg plassert paa et sted hvor de vet de faar mye frivillig hjelp og har ogsaa daarlig erfaringer med behandlingen av de frivillige som jobber der. Saa bytter jeg prosjekt over til Emily barnehagen, hvor de heller egentlig ikke trenger meg. Jeg har virkelig kost meg i barnehagen altsaa, det er ikke det, men jeg foeler vel egentlig at jeg bare er til pynt. Emily dagsenter er veldrevet og er godt organisert med 2 laerere per klasse, mange klasserom og godt med utstyr, at jeg foeler ikke jeg faar bidratt med saa mye som jeg oensker. Men naa er tiden knapp og jeg har funnet ut at jeg maa gjoere det beste ut av de dagene som er igjen og ikke bruke tid paa surmuling. Jeg har funnet frem skolesakene og har bestemt meg for aa skrive en liten prosjektoppgave, i samarbeid med Kirsten, hvor vi skal ta for oss forskjellene mellom Europa og Afrika naar det gjelder barneoppdragelse og behandling av barn generelt. For en ting er sikkert og det er at forskjellene er store og dette oensker vi aa skrive om! Kirsten (min romkamerat og kollega) har pedagogikk boeker med seg, og jeg skal bidra oppgaven sosiologisk. Saa den miksen tror jeg blir interessant. Forventningene til oss selv er hoeye nok i hvertfall og vi gleder oss til aa begynne. Saa de siste 2 ukene skal vi observere og intervjue daglig leder av barnehagen, og trekker paralleller og sammenlikne. Saa forhaapentligvis blir oppgaven et godt stykke arbeid som kan ha nytte for seg videre i utdanningen min i tillegg til at den blir et godt minne fra Ghana. Vel blant all jobbestyr er det ogsaa andre ting som skjer. Kjoeleskapet (m/frys) har gaatt i stykker, saa vi har spist bedervet mat i en ukes tid naa, det er ikke magen saa veldig fornoeyd med. Men saann er det bare i Afrika. Mat er mat! Men jeg koser meg jo ogsaa da. Forrige uke hadde vi oss en dagstur til Shai Hills Monkey Sanctuary. Der saa vi bavianer! Det var veldig morsomt og vi fikk mate dem med papaya. Noen av dem kom litt for naerme synes jeg.. Ellers er jeg stadig paa markedet aa handler stoffer. Er jo saa billig, baade med stoff og aa faa sydd. Betaler rundt 8 kroner for en yard med stoff. Saa vi faar se hva fint jeg kommer hjem med. Den siste uken i Ghana kommer jeg til aa tilbringe paa bassengkanten av La Palm Royal Hotel. Jepp, LUKSUS!!! I en hel uke! Vel fortjent etter 3 maaneder med frivillig arbeid=) Maa jo bli brun og fin til jeg kommer hjem til dere obrunis hjemme i Norge=) Haaper alle har det bra hjemme og det begynner aa naerme seg stygt hjemreise! Og jeg gleder meg!
PS: Gratulerer med vel overstaatt til alle fedre!! Gla i dere alle!

søndag 1. november 2009

Insekt i oere sprengte ukesbudsjettet!!

Jeg proever aa holde meg innenfor ukesbudsjettet mitt paa 100 cedi som tilsvarer en 400 kroner, men denne uken sprengte jeg alle grenser. Etter siste oppdatering paa tirsdag, fikk jeg et insekt i oere. Hoeres utrolig teit ut, saa foeler meg litt dum naar jeg forteller dere dette. Men insekt i oere er ubehagelig, spesielt naar det beveger seg. Jeg spurte romkameraten min Kirsten om aa se med lommelykt hva det var. En groenn flue!! Laaaangt inne, hun proevde aa naa den med pinsett uten hell. Hele situasjonen blei veldig stressende og jeg fikk litt panikk. Vertsmoren min mente vi maatte paa apotek aa hoere om de hadde noe for dette. Jeg tenkte bare aa spyle, men nei dette maatte vi til apoteket med. Saa jeg ble med, og denne fluen ga seg ikke! Naar vi ankom apoteket kunne ikke de hjelpe, de mente jeg MAATTE paa sykehuset! Jeg sa tull, det er ikke noedvendig! Men apotekteknikkerne og vertsmoren min hadde allerede blitt enige om, paa twi, at jeg skulle paa sykehus. Jaja, tenkte jeg, de kan i hvertfall hjelpe meg aa skylde. Saa taxi til sykehus i hu og hast. Naar vi ankommer sykehuset, er ikke jeg akkurat noen hastesak, saa maatte jo vente en god stund. Lenge nok til at insektet paa egenhaand kravlet ut av oeret mitt. Dette merket ikke jeg. Saa naar jeg tilslutt kom inn til legen, som overhode ikke var noedvendig, fant han selvfoelgelig ingenting!! En smule frustrert etter alt oppstyret, gikk jeg faar aa betale for meg. 64 cedi kostet det legebesoeket. Naermere 300 kroner!! Jeg trodde jeg skulle gaa i bakken!! 300 kroner for aa skylde oeret mitt, som ikke lenger inneholdt noe insekt! Jeg spurte mannen bak disken hva jeg betalte for, han sa 40cedi for oerespesialisten, som jeg overhodet ikke trengte, 20 cedi fordi det var sent paa kvelden og 4 cedi fordi jeg ikke var ghanesisk. Hva skjer med det da, maa betale ekstra fordi jeg er hvit?? Passe sur, betalte jeg, tok med kvitteringen (forsikringen) og gikk!! Godt vi er forsikret mot saanne teite sykehusbesoek og godt forsikringsselskapet ikke trenger aa vite grunn for besoeket!! Saa dette 64 cedi dyre besoeket paa sykehuset sprengte ukesbudsjettet mitt paa 100 cedi.
Ellers paa fredag reiste vi til en liten landsby utenfor Accra som heter Swedru. Her besoekte vi et veldig fattig barnehjem. Her leverte vi fra oss alt av klaer og leker som vi hadde tatt med hjemmefra. De ble jo saa glad og takknemmelige. Det varmet skikkelig, for dette barnehjemme trengte det virkelig. Dere skulle sett alle de blide ansiktene!! Etter et stort gavedryss fikk vi en omvisning paa barnehjemmet. De eldste barna laa i to store sovesaler med masse koeyesenger. De minste laa paa madrasser rett paa gulvet. Naar vi kom inn i rommet, ble i slaatt av en urinstank som jeg aldri kommer til aa glemme. Synet av smaa barn liggende paa tynne madrasser omsvermet av fluer. Huff!! 3 av dem hadde malaria og var skikkelig syke. Dagen tilbrakte vi i babyavdelingen og hjalp til med mating og kos. Ellers har det vel ikke skjedd saa mye siden siste oppdatering. Haaper alle har det bra hjemme, har vaert her 2 mnd naa og har en igjen!! Sees snart igjen!! Klemmer